The world under two suns

Byttet blir til ulver, og tampen brenner.

Byttet blir til ulver, og tampen brenner.

I stallen forsvinner Steinbjørn ut som et lyn for å assistere de andre sier han, Torgrim som sikrer fangen, og binder han med et tau han finner i stallen, følger etter kort tid etter. Utenfor oppdager han, 2 kappekledde skikkelser på vei opp trappen til vertshuset.
Innenfor døren til vertshuset, høres lyden av kamp, hvor George, og Urrak har overfalt en tredje person innenfor døren. En som de i felleskap gjør kort prosess med, etter at de har lagt i skjul bak døren og overasket mannen som kom inn.
Samtidig som Torgrim tar sikte på den første kappekledde i trappen, kommer Stig rasende ut av skogholtet hvor han har holdt seg skult, og han angriper den nederste av de to mennene i ryggen med øksen sin.
Den første av dem, prøver å hopper unna bolten fra Torgrims armbrøst, men bare med vekslende suksess, Bolten borrer seg inn i låret til mannen, som kaster seg inn døren med et skrik, bare for å møte George sitt sverd rett innenfor døråpningen. Georgs sverdkunster, og sammen med et avgjørende hugg fra Urraks øks, tar seg av den nye angriperen, med ikke så alt for store problemer, og blir påført bare mindre kutt, og slagmerker fra kampen. Urrak ser tydelig preget ut, og strever litt med å holde seg på beina mens han prøver å dra den store lksen sin ut av skulderen til offeret sitt.
Utenfor går Stigs øks som et stormkast og sammen med Torgrims presise armbrøst bolter, tar de seg av den siste av angriperne. De finner senere ut at angriperene deres, er fra Nattens brorskap alle sammen.
Georg tar og hurtig tømmer pengeskrinet bak skranken,og forsikrer de andre gjestene som kommer til ikke lenge etter, at det er trygt nå, siden tyvene og angriperene er enten drevet på flukt eller drept. Imens samler de andre sammen våpen, og utstyr fra området, samt tømmer lommene til sine ofre utenfor for både mynter og andre verdisaker.

De bestemmer seg for, «å konfiskere» fiendens hester, og for å dra videre så fort som de kan. Hvor Steinbjørn, eller Rorin har tatt veien vet ingen. og alle søk etter dem viser seg resultatløse.

Alt i alt anser de seg som heldige. Å overleve proffe mordere, er ikke mange kan fortelle om ettertid. Heldigvis var overraskelsesmomentet på følgets side denne gangen, og utfallet gikk i deres favør.
Fangen som Torbjørn, tok i stallen virker det som de har glemt alt om.

Følget setter ut hurtig, i håp om å legge så mye avstand mellom seg selv, og vertshuset som mulig. De rir hardt helt til den dype natten setter inn før de slår leir.
Klok av skade fra hulen, holder de denne gangen skikkelig vakt som går på rundgang gjennom det som er igjen av natten.
Følget våkner til lukten av mat ved soloppgang, og Urrak byr på et uforglemmelig frokost måltid. Heldigvis finner de også tørket mat i taskene som er festet på de konfiskerte hestene fra tidligere, som hjelper til med å fylle tomme mager.
Urrak som har tatt noen steg til siden for å ofre resten av frokosten til naturen, oppdager at vegetasjonen rundt dem er vissent og dødt.
De setter av sted tidlig i håp om å ta igjen konditoren de jakter på. Ut over dagen møter de mange reisende, noen kan, og andre kan ikke, fortelle dem noe om en blåkledd kvinne, men det virker som de tar innpå kvinnen fort.

Omtrent når skumringsmørke er på sitt dypeste møter de en familie,som har gjort klar en leirplass ved veien for natten, de forteller om en kvinne som hadde slått leir ikke mange timene unna, og følget bestemmer seg for å sette opp farten selv om natten presser seg raskt på dem.
Rett før svart natten setter inn oppdager de et bål noen hundre meter opp på veien,de setter fart i galopp, men finner leirbålet ubebodd, og forlatt nylig.
Torgrim finner spor, og følger dem en sirka 11-12 minutter innover i skogen. Lyset fra faklene de har tent, lager lys nok til at de med bare mindre problemer klarer dette.

Sv mmer i strykene
Plutselig kommer det «STOP!» Fra George, og Torgrim som slår til side noen busker foran seg stopper, og han står og stirrer ned i elven som bruser forbi 10-11 meter nedenfor. Etter et kort søk opp, og ned langs klippekanten. Oppdager Torgrim noe hvitt som har festet seg til en stein nedenfor.
Stig binder et tau mellom seg og et stort solid tre, og foretar en akrobatisk elegant manøver som på fagspråket et kalt mageplask, når han prøver å fire seg ned klippen.
Med hjelp til å manøvrere i elven av sine venner, og tauet klarer han å få tak i dette hvite tøystykket som viser seg å være en bit av en silkekjole. De bestemmer seg etter et nytt søk, for å returnere til hestene ved leiren, og rolig fortsette et stykke til oppover veien til de kommer til broen.
Uansett hvor usannsynlig det virker, er konklusjonen at konditor damen er enten død, eller så har hun kommet seg over elven på en eller annen måte.

Torgrim, Stig, Urrak, og George alle + 2500 xp, og karakter nivå opp.

Steinbjørn, og Rorin er forsvunnet.

Comments

Wuban

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.