The world under two suns

Møtet, detektivene samles, på sporet og i ly før stormen.

Møtet, detektivene samles, på sporet og i ly før stormen.

Torget
Etter og hørt annonseringen hvor det ble utlovet en belønning på 150 sølv til dem som løste mordmysteriet danner det seg en etterforskningsgruppe på en kafe i nærheten av torget i hovedstaden Hanku hvor Hertugen hersker.

Svirebrødrene John og Ulf engasjerer to lokale gutter til å bistå dem i etterforskningen og en villmann fra Tash folket som muskelkraft skulle de få behov for å flytte på ting som lik og lignende. Møtes
Etter et kort møte drar de av sted til mord stedet, et gammelt konditori omtrent en 5 minutters spasertur sørover langs hovedgaten.

På døren henger det en lapp som sier at dette er en forbrytelses lokasjon under aktiv etterforskning og anmoder folk om og ikke flytte på ting, den stadfester også at bygget er bestemt sanert med ild av Hertugens kontor som skal finne sted om 3 dager.

Følget entrer bygget og blir møtt med en sterk stank av blod forråtnelse og svovel. Ulf går ut igjen umiddelbart og brekker seg i gaten utenfor hvor han så kommer på at han har viktige gjøremål for sin far og ikke har tid til å leke detektiv og forsvinner.

Vell inne i stuen noe som ligner mer på en slagmark, det er blod flekker på vegger og tak, store deler av gulvet foran peisen er mørknet av tørket blod, kroppsdeler eller rettere sagt deler av kroppsdeler ligger spredt ut over hele rommet, og lite som tyder på hvem eller hva de har tilhørt.

Det varer ikke lenge før John gruppens leder bestemmer seg rimelig blek i ansiktet for å sjekke ut hvordan det går med Ulf, og forsvinner fra stedet for uten å bli sett igjen.

Georg imponerer med å konstatere at i tiden rundt mordet eller kort tid etter mordet har det vært 3 personer i rommet, han oppdager spor som har trakket i ferskt blod og satt spor etter seg i huset. Han konstaterer med at det finnes 3 forskjellig spor.

A tilhører en mannsperson med støvler, som har mest sannsynlig kommet inn i huset etter forbrytelsen og forlatt huset igjen ut gjennom døren. B tilhører en skikkelse med store føtter og har vært barbeint, ser ut som disse sporene bare er konsentrert rundt senter av stuen og rundt peisen. C myke sko avtrykk sannsynlig en kvinne i mokasiner har forlatt huset etter at blodet var på gulvet, det finnes ingen synlige tegn på at denne personen har gått inn i huset på tidspunktet mordet skjedde.

Det konstateres også at det finnes ingen tegn på at noen har tatt seg ut bakveien via kjøkkenet, men det spekuleres i om denne barbeinte skikkelsen kan ha brukt skorsteinen, noe som senere blir forkastet med tanke på hvordan skorsteinen er konstruert og med tanke på størrelsen til denne barbeinte personen.

Torin undersøker noe som kan være sølvstøv på gulvet i stuen, mens Georg og Urrak bestemmer seg for å ta en dør til dør aksjon og forhøre naboer, og ender opp med en masse informasjon som de bryter ned til denne konklusjonen.

Mange har observert en mann komme løpende ut av huset dekket i blod, og hysterisk ropt at noen hadde myrdet moren hans, denne personen hadde forsvunnet nordover hoved veien mot torget og mange var rimelig sikre på at han sikkert hadde fortsatt forbi torget gjennom hele nord distriktet og ut nord-porten, våre to etterforskere syntes siste del av historie hørtes litt spekulativt ut. Den ene naboen på andre siden av gaten, gir en beskrivelse av en kappekledd kvinneskikkelse som kom ut fra huset og gikk mot sør for episoden med den skrikende mannen.

I følge naboene gjorde de alle sin borgerplikt og umiddelbart rett etter middag for de fleste, gikk de sporen-straks til hertugens kontorer og rapporterte hendelsen, men ingen hadde dristet seg til å entre huset eller engang å kikke inn gjennom vinduene.

Inne i huset har Torin avsluttet sin etterforskning også, og konstaterer av det høyst sannsynlig dreier som om magi, og farlig type magi også som blodmagi eller demonmagi, da sølv støv og røkelse er helt opplagte magiske komponenter for slike aktiviteter. Dette får de andre to til å rulle litt oppgitt med øynene, men stiller ingen ytterligere spørsmål ved gruppens tretten år gamle, «spøkelses ekspert.»

Etter en kort diskusjon bestemmer de tre seg for å labbe sørover mot Sørporten for å forhøre seg med vaktene om noe der har sett denne kvinneskikkelsen i en blå fløyelskappe med pelskrage.
Portvakten som er på vakt er samme vakt som sto den dagen og han husker godt denne skikkelsen gruppen beskriver, og han setter til og med et navn på kvinne. Hun viser seg å være Anna Boznak, konditoren som angivelig skulle være myrdet.

Han husker henne godt, både på grunn av den dyre kappen hun brukte og det store solide smykket som preget henne rundt halsen. ( et kraftig gull-skjede med en stor rød stein som var innsatt i en slags gull innfatning i enden) han sier hun var mer kledd for fest enn for en tur ut av byen. Men fortsetter med å fortelle at hun gikk ut av porten og i retning mot sørstallene når hun gikk.

Vell fremme med stellene benytter George seg av sin elegante talemåte og lurer stallmesteren ikke bare til å fortelle at denne kvinnen de beskriver hadde kjøpt hans beste utleie hest, noe han finner rimelig uhørt når han tenker seg om, men hun betalte så bra at han ikke kunne avslå tilbudet. Han forteller også om et hemmelig merke på hesteskoene som hans utleie hester er utstyrt med, og denne informasjonen gjør det enkelt for følget å spore hesten.

I tillegg lurer George ut en av sin fars favoritt hester, gjennom lovnader og trusler til stallmesteren hva som kommer til å skje hvis han må returnere til sin far å fortelle hvordan han forsinket det viktige oppdraget deres. Georg var ganske fornøyd med dette og hvordan han skal kunne forklare dette til sin far senere har han tid til å finne ut, noe han nødvendigvis ikke ser frem til med så veldig stor iver.
De andre to leier hester, vell vitende om at leie perioden kan bli brutt, men å kjøpe hester er ikke en mulighet de har råd til.

Langs elven

LANGS ELVEN

Gruppen drar så sørover langs sørveien til elvebroen, hvor de finner ut at Anna har tatt av veien og fortsatt langs blå-elv veien vestover, de følger sporene helt til fotenden av passene hvor de bestemmer seg for å slå leir langs elvebredden for natten.

Det ender med en natt de ikke vil glemme med det første, og helst ikke å oppleve igjen, klamme, sultne og rimelig oppgitte fortsetter de opp langs passene og finner få problemer med å følge sporene etter den merkede hesten.

Opp passene
OPP PASSENE OG I LE FØR STORMEN

Omtrent rundt middagstider oppdager George en gammel leirplass utenfor en liten hule i fjellsiden en hundre meter fra passveien, både George og Urrak konstaterer at det brygger opp til storm og at om høyst et par timer vil det begynne. Torin er ikke helt fornøyd på tanken om å miste verdifulle timer med dagslys, og regner med at skjoldet han har med fint kan fungere som en paraply mot litt regn. Men han blir tilslutt overbevist av Urrak om at dette som kommer er ikke på noen måte en liten by-skur slik han er vandt med.

Det hele ender med at de bestemmer seg for at å søke ly er den beste løsningen og gjør dette ved hulen George oppdaget.
Hulen viser seg å være en naturlig grotte helt ytterst, men har mest sannsynlig blitt utvidet i senere tid, den er sirka 16 meter dyp og 8 bred meter innerst, den er formet som en trakt og selve åpningen ytterst er ikke mer en sirka 2 meter bred, egentlig et perfekt sted som le mot en mulig storm.

.
.

Caveentrance
Urrak samler sammen noe brennbart og starter å lage en grue innenfor hulen slik at de kan få litt varme, han finner også frem noe tørket kjøtt, noen urter og en gryte for å lage en stuing. Våre to byfolk, Torin og Georg ser på den fremlagte maten med an viss skepsis, ingen av dem hadde forutsett en tur på steder hvor det ikke fantes minst en liten kafe eller kneipe i nærheten, og tiden får vise om sulten overvinner forfengeligheten.

Mens Urrak jobber, oppdager George noe skrift på veggene helt innerst i hulen. Men han forstår ikke ordene, det gjør heller ikke Torin, men han kjenner igjen enkelte ord, og konstaterer at skriften er en gammel bønn, og overbeviser de andre at å lese den kan få store konsekvenser hvis han uttaler ordene høyt selv i en oversatt versjon. Sannheten er at han ikke er i stand til å oversette teksten i sin helhet bortsett fra bruddstykker og enkelte ord, men han er selv overbevist om at det faktisk er en bønn dedikert til gamle engler eller demoner.

Total opplevelse verdi : 2500 for Torin, George og Urrak.

Comments

Wuban

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.