The world under two suns

Byttet blir til ulver, og tampen brenner.

Byttet blir til ulver, og tampen brenner.

I stallen forsvinner Steinbjørn ut som et lyn for å assistere de andre sier han, Torgrim som sikrer fangen, og binder han med et tau han finner i stallen, følger etter kort tid etter. Utenfor oppdager han, 2 kappekledde skikkelser på vei opp trappen til vertshuset.
Innenfor døren til vertshuset, høres lyden av kamp, hvor George, og Urrak har overfalt en tredje person innenfor døren. En som de i felleskap gjør kort prosess med, etter at de har lagt i skjul bak døren og overasket mannen som kom inn.
Samtidig som Torgrim tar sikte på den første kappekledde i trappen, kommer Stig rasende ut av skogholtet hvor han har holdt seg skult, og han angriper den nederste av de to mennene i ryggen med øksen sin.
Den første av dem, prøver å hopper unna bolten fra Torgrims armbrøst, men bare med vekslende suksess, Bolten borrer seg inn i låret til mannen, som kaster seg inn døren med et skrik, bare for å møte George sitt sverd rett innenfor døråpningen. Georgs sverdkunster, og sammen med et avgjørende hugg fra Urraks øks, tar seg av den nye angriperen, med ikke så alt for store problemer, og blir påført bare mindre kutt, og slagmerker fra kampen. Urrak ser tydelig preget ut, og strever litt med å holde seg på beina mens han prøver å dra den store lksen sin ut av skulderen til offeret sitt.
Utenfor går Stigs øks som et stormkast og sammen med Torgrims presise armbrøst bolter, tar de seg av den siste av angriperne. De finner senere ut at angriperene deres, er fra Nattens brorskap alle sammen.
Georg tar og hurtig tømmer pengeskrinet bak skranken,og forsikrer de andre gjestene som kommer til ikke lenge etter, at det er trygt nå, siden tyvene og angriperene er enten drevet på flukt eller drept. Imens samler de andre sammen våpen, og utstyr fra området, samt tømmer lommene til sine ofre utenfor for både mynter og andre verdisaker.

De bestemmer seg for, «å konfiskere» fiendens hester, og for å dra videre så fort som de kan. Hvor Steinbjørn, eller Rorin har tatt veien vet ingen. og alle søk etter dem viser seg resultatløse.

Alt i alt anser de seg som heldige. Å overleve proffe mordere, er ikke mange kan fortelle om ettertid. Heldigvis var overraskelsesmomentet på følgets side denne gangen, og utfallet gikk i deres favør.
Fangen som Torbjørn, tok i stallen virker det som de har glemt alt om.

Følget setter ut hurtig, i håp om å legge så mye avstand mellom seg selv, og vertshuset som mulig. De rir hardt helt til den dype natten setter inn før de slår leir.
Klok av skade fra hulen, holder de denne gangen skikkelig vakt som går på rundgang gjennom det som er igjen av natten.
Følget våkner til lukten av mat ved soloppgang, og Urrak byr på et uforglemmelig frokost måltid. Heldigvis finner de også tørket mat i taskene som er festet på de konfiskerte hestene fra tidligere, som hjelper til med å fylle tomme mager.
Urrak som har tatt noen steg til siden for å ofre resten av frokosten til naturen, oppdager at vegetasjonen rundt dem er vissent og dødt.
De setter av sted tidlig i håp om å ta igjen konditoren de jakter på. Ut over dagen møter de mange reisende, noen kan, og andre kan ikke, fortelle dem noe om en blåkledd kvinne, men det virker som de tar innpå kvinnen fort.

Omtrent når skumringsmørke er på sitt dypeste møter de en familie,som har gjort klar en leirplass ved veien for natten, de forteller om en kvinne som hadde slått leir ikke mange timene unna, og følget bestemmer seg for å sette opp farten selv om natten presser seg raskt på dem.
Rett før svart natten setter inn oppdager de et bål noen hundre meter opp på veien,de setter fart i galopp, men finner leirbålet ubebodd, og forlatt nylig.
Torgrim finner spor, og følger dem en sirka 11-12 minutter innover i skogen. Lyset fra faklene de har tent, lager lys nok til at de med bare mindre problemer klarer dette.

Sv mmer i strykene
Plutselig kommer det «STOP!» Fra George, og Torgrim som slår til side noen busker foran seg stopper, og han står og stirrer ned i elven som bruser forbi 10-11 meter nedenfor. Etter et kort søk opp, og ned langs klippekanten. Oppdager Torgrim noe hvitt som har festet seg til en stein nedenfor.
Stig binder et tau mellom seg og et stort solid tre, og foretar en akrobatisk elegant manøver som på fagspråket et kalt mageplask, når han prøver å fire seg ned klippen.
Med hjelp til å manøvrere i elven av sine venner, og tauet klarer han å få tak i dette hvite tøystykket som viser seg å være en bit av en silkekjole. De bestemmer seg etter et nytt søk, for å returnere til hestene ved leiren, og rolig fortsette et stykke til oppover veien til de kommer til broen.
Uansett hvor usannsynlig det virker, er konklusjonen at konditor damen er enten død, eller så har hun kommet seg over elven på en eller annen måte.

Torgrim, Stig, Urrak, og George alle + 2500 xp, og karakter nivå opp.

Steinbjørn, og Rorin er forsvunnet.

View
Følget vokser og jakten fortsetter.

Følget vokser og jakten fortsetter.

Følget får gjester i hulen de har søkt tilflukt for stormen i, et annet følge har fått samme ideen om å søke ly i den samme hulen vårt lille følge er i, en kort presentasjon finner sted før de sammen deler et utsøkt måltid tilberedet av «Urrak Ka’tel» som tross noen få bekymringer om innhugget i hans rasjoner deler villig med nykommerne. De tre viser seg å være, Stig flammespiser en omreisende akrobat med spesialitet innen å spise flammer, noe Steinbjørn Fjellanger, den andre nykommeren en lokal bondesønn fra nord distriktene utrykker en viss skepsis til.
Den tredje nykommeren en kjempe av en Tash jeger som kaller seg Torgrim Hallgrimson, bringer med seg nyheter fra vest, noe som pirrer nysgjerrigheten til den unge Torin som har mange spørsmål om en flott dame i blå kappe, noe den godeste Torgrim svarer bekreftende på at han så ikke mindre enn en dagsreise herfra. Kvelden siger på dem sakte og sikkert men uværet uler utenfor, etter god mat og en avslappende samtale om løst og tynnt trekker de seg tilbake under teppene en etter en.

Steinbjørn, bondesønnen fra nord tilbyr seg å holde første vakt ved huleåpningen ettersom ulvehylene tidligere på kvelden har fått han litt vaktsom. Ut på natten vekker han George for avløsning til ville protester fra den godeste George som mener at så lenge de er i hertugens områder er de trygge fra farer som måtte være ute i stormen og de begge trekker seg tilbake under teppene for litt søvn.

Det varer ikke lenge før George igjen våkner opp til en pesende og knurrende ulv over han og han hopper opp med en skrikende advarsel «ULV ULV!» noe som vekker de andre brått. Følget reagerer raskt til trusselen de stå overfor, den godeste Stig Flammespiser roter fort i flammene på bålet med hammeren sin og får flammer og glør til å blusse opp, noe som skremmer ulvene, fire i tallet litt tilbake fra følget. Georg og Urrak tar fort opp possisjon ved siden av bålet og effektivt sperrer veien for ulvene til resten av følget, gjennom en kort men effektiv kamp dreper følget tre av ulvene og jager den siste skadet avgårde, med overaskende lite skade til følget.
Noe oppskakket bestemmer de seg for å sammen forfølge denne morderiske damen i blå kappe og øyner fremdeles håp om belønning i både penger og berømmelse for jobben.
Etter er lang dag på sporet etter damen som de i løpet av dagen skimter så vidt i det fjerne fra en høyde med oversikt over dalen nedenfor ankommer de et vertshus og de bestemmer seg for at et godt måltid og en god natts søvn vil i lengden være mer effektivt en å jage konditori damer i mørket.
The roadinn

Torgrim og Steinbjørn finner prisen for rom noe uhørt og forhandler seg frem til en billigere overnatting i stallen, mens Georg og Urrak tar hvert sitt rom inne i vertshuset i håp om at Stig og Rorin omsider vil ta dem igjen på sine ponnier og etterlater beskjed med vertshuseieren at de er ventent i løpet av kvelden.
Med ulvene i hulen natten før sover de alle lett, og vekkes av uroligheter, Urrak og Georg blir begge angrepet på sine rom av ukjente menn i mørke klær som prøver å snike seg inn og myrde dem i sengen, begge dreper sine overfallsmenn etter en dramatisk kamp inne på rommene, samtidig oppdager Torgrim en skygge på vei inn i stallen hvor de skal til å legge seg i, han gjør Steinbjørn oppmerksom på faren og sammen spikrer de overfallsmannen fast til stall døren, med en effektiv serie av piler og bolter, de bestemmer seg for å la mannen leve slik at han kan svare på spørsmål senere, men Torgrim slår han ut kald så han ikke utgjør en trussel.
Samtidig ankommer Stig og Rorin på veien nedenfor vertshuset og ser to mistenkelige kappekledde skikkelser stå vakt utenfor og passer en del hester, de bestemmer seg for å gå til side og gjemme seg i buskene, der tjorer de ponniene og sniker seg frem mot vertshuset i ly av mørket og buskas (sniketest i påvente)
Innenfor er Urrak og George kommet ned til første etasje der de finner vertshus eieren drept bak skranken, kokken og servitøren fra tidligere er ikke å se noe sted.

Torgrim, Stig, George, Urrak og Steinbjørn alle + 2500 xp og Karakter nivå går opp en.

View
Grillfest i Hanku

Nyheter fra hovedstaden.

Etter normal arbeidstid arrangerer hertugens kontor, grillfest på torget.
De fleste fra Hovedstaden er å tilstede på denne storslåtte tilstelningen.
Festen er alt som forventes av en Garoki fest, gratis pølser blir delt ut til alle og flere hele griser til å med et par okser blir grillet på torget.
Maten blir utdelt til alle som vil ha.
Hertugens Kontor har leid inn flere trupper så underholdningen er storslått med en masse dans og drikke til.

Litt ut på kvelden når festen sitt høydepunkt, og det gamle konditoriet blir brent ned til grunnen med en jublende folkemengde som tilskuere.

En trist episode som har preget folk i over en uke er nå et avsluttet kapitel.
Livet kan gå tilbake som før hendelsen, og siden dette nå er offisielt avsluttet tales dette ikke om av noen.
Når hertugen har løst problemet og avsluttet saken er det ikke på sin plass for folk å betvile dette.

Etter bål brenningen fortsetter festen ut i de tidlige nattes timer, mange har fått slekt og venner på besøk utenfra, så mange trekker seg tilbake til mer private fester utover natten.

Til og med horene og sjøfolk utenfra som normalt ikke får komme innenfor bymurene, er på en dag som dette også invitert til å delta på festen, og i den forbindelse sluppet inn gjennom portene.

På grunn av festen som kom på en ukedag. Har Hertugens Kontor erklært morgendagen som en fridag for alle utenom vakter og straff-arbeidere.
De eneste man hører når lyset igjen gryr over Hanku by er en rolig summing av straff-arbeidere som koster og vasker gatene, og av vaktene som nå er travelt opptatt med å jage horer og sjøfolk ut av byen slik at når omsider innbyggere av Hanku by igjen våkner er alt tilbake igjen slik det alltid har vært.

Hvorfor de festet har de fleste glemt slik det forventes av dem og livet går tilbake til normalt igjen etter at de fleste ser slekt og venner trygt av sted litt ut på ettermiddagen.

View
Møtet, detektivene samles, på sporet og i ly før stormen.

Møtet, detektivene samles, på sporet og i ly før stormen.

Torget
Etter og hørt annonseringen hvor det ble utlovet en belønning på 150 sølv til dem som løste mordmysteriet danner det seg en etterforskningsgruppe på en kafe i nærheten av torget i hovedstaden Hanku hvor Hertugen hersker.

Svirebrødrene John og Ulf engasjerer to lokale gutter til å bistå dem i etterforskningen og en villmann fra Tash folket som muskelkraft skulle de få behov for å flytte på ting som lik og lignende. Møtes
Etter et kort møte drar de av sted til mord stedet, et gammelt konditori omtrent en 5 minutters spasertur sørover langs hovedgaten.

På døren henger det en lapp som sier at dette er en forbrytelses lokasjon under aktiv etterforskning og anmoder folk om og ikke flytte på ting, den stadfester også at bygget er bestemt sanert med ild av Hertugens kontor som skal finne sted om 3 dager.

Følget entrer bygget og blir møtt med en sterk stank av blod forråtnelse og svovel. Ulf går ut igjen umiddelbart og brekker seg i gaten utenfor hvor han så kommer på at han har viktige gjøremål for sin far og ikke har tid til å leke detektiv og forsvinner.

Vell inne i stuen noe som ligner mer på en slagmark, det er blod flekker på vegger og tak, store deler av gulvet foran peisen er mørknet av tørket blod, kroppsdeler eller rettere sagt deler av kroppsdeler ligger spredt ut over hele rommet, og lite som tyder på hvem eller hva de har tilhørt.

Det varer ikke lenge før John gruppens leder bestemmer seg rimelig blek i ansiktet for å sjekke ut hvordan det går med Ulf, og forsvinner fra stedet for uten å bli sett igjen.

Georg imponerer med å konstatere at i tiden rundt mordet eller kort tid etter mordet har det vært 3 personer i rommet, han oppdager spor som har trakket i ferskt blod og satt spor etter seg i huset. Han konstaterer med at det finnes 3 forskjellig spor.

A tilhører en mannsperson med støvler, som har mest sannsynlig kommet inn i huset etter forbrytelsen og forlatt huset igjen ut gjennom døren. B tilhører en skikkelse med store føtter og har vært barbeint, ser ut som disse sporene bare er konsentrert rundt senter av stuen og rundt peisen. C myke sko avtrykk sannsynlig en kvinne i mokasiner har forlatt huset etter at blodet var på gulvet, det finnes ingen synlige tegn på at denne personen har gått inn i huset på tidspunktet mordet skjedde.

Det konstateres også at det finnes ingen tegn på at noen har tatt seg ut bakveien via kjøkkenet, men det spekuleres i om denne barbeinte skikkelsen kan ha brukt skorsteinen, noe som senere blir forkastet med tanke på hvordan skorsteinen er konstruert og med tanke på størrelsen til denne barbeinte personen.

Torin undersøker noe som kan være sølvstøv på gulvet i stuen, mens Georg og Urrak bestemmer seg for å ta en dør til dør aksjon og forhøre naboer, og ender opp med en masse informasjon som de bryter ned til denne konklusjonen.

Mange har observert en mann komme løpende ut av huset dekket i blod, og hysterisk ropt at noen hadde myrdet moren hans, denne personen hadde forsvunnet nordover hoved veien mot torget og mange var rimelig sikre på at han sikkert hadde fortsatt forbi torget gjennom hele nord distriktet og ut nord-porten, våre to etterforskere syntes siste del av historie hørtes litt spekulativt ut. Den ene naboen på andre siden av gaten, gir en beskrivelse av en kappekledd kvinneskikkelse som kom ut fra huset og gikk mot sør for episoden med den skrikende mannen.

I følge naboene gjorde de alle sin borgerplikt og umiddelbart rett etter middag for de fleste, gikk de sporen-straks til hertugens kontorer og rapporterte hendelsen, men ingen hadde dristet seg til å entre huset eller engang å kikke inn gjennom vinduene.

Inne i huset har Torin avsluttet sin etterforskning også, og konstaterer av det høyst sannsynlig dreier som om magi, og farlig type magi også som blodmagi eller demonmagi, da sølv støv og røkelse er helt opplagte magiske komponenter for slike aktiviteter. Dette får de andre to til å rulle litt oppgitt med øynene, men stiller ingen ytterligere spørsmål ved gruppens tretten år gamle, «spøkelses ekspert.»

Etter en kort diskusjon bestemmer de tre seg for å labbe sørover mot Sørporten for å forhøre seg med vaktene om noe der har sett denne kvinneskikkelsen i en blå fløyelskappe med pelskrage.
Portvakten som er på vakt er samme vakt som sto den dagen og han husker godt denne skikkelsen gruppen beskriver, og han setter til og med et navn på kvinne. Hun viser seg å være Anna Boznak, konditoren som angivelig skulle være myrdet.

Han husker henne godt, både på grunn av den dyre kappen hun brukte og det store solide smykket som preget henne rundt halsen. ( et kraftig gull-skjede med en stor rød stein som var innsatt i en slags gull innfatning i enden) han sier hun var mer kledd for fest enn for en tur ut av byen. Men fortsetter med å fortelle at hun gikk ut av porten og i retning mot sørstallene når hun gikk.

Vell fremme med stellene benytter George seg av sin elegante talemåte og lurer stallmesteren ikke bare til å fortelle at denne kvinnen de beskriver hadde kjøpt hans beste utleie hest, noe han finner rimelig uhørt når han tenker seg om, men hun betalte så bra at han ikke kunne avslå tilbudet. Han forteller også om et hemmelig merke på hesteskoene som hans utleie hester er utstyrt med, og denne informasjonen gjør det enkelt for følget å spore hesten.

I tillegg lurer George ut en av sin fars favoritt hester, gjennom lovnader og trusler til stallmesteren hva som kommer til å skje hvis han må returnere til sin far å fortelle hvordan han forsinket det viktige oppdraget deres. Georg var ganske fornøyd med dette og hvordan han skal kunne forklare dette til sin far senere har han tid til å finne ut, noe han nødvendigvis ikke ser frem til med så veldig stor iver.
De andre to leier hester, vell vitende om at leie perioden kan bli brutt, men å kjøpe hester er ikke en mulighet de har råd til.

Langs elven

LANGS ELVEN

Gruppen drar så sørover langs sørveien til elvebroen, hvor de finner ut at Anna har tatt av veien og fortsatt langs blå-elv veien vestover, de følger sporene helt til fotenden av passene hvor de bestemmer seg for å slå leir langs elvebredden for natten.

Det ender med en natt de ikke vil glemme med det første, og helst ikke å oppleve igjen, klamme, sultne og rimelig oppgitte fortsetter de opp langs passene og finner få problemer med å følge sporene etter den merkede hesten.

Opp passene
OPP PASSENE OG I LE FØR STORMEN

Omtrent rundt middagstider oppdager George en gammel leirplass utenfor en liten hule i fjellsiden en hundre meter fra passveien, både George og Urrak konstaterer at det brygger opp til storm og at om høyst et par timer vil det begynne. Torin er ikke helt fornøyd på tanken om å miste verdifulle timer med dagslys, og regner med at skjoldet han har med fint kan fungere som en paraply mot litt regn. Men han blir tilslutt overbevist av Urrak om at dette som kommer er ikke på noen måte en liten by-skur slik han er vandt med.

Det hele ender med at de bestemmer seg for at å søke ly er den beste løsningen og gjør dette ved hulen George oppdaget.
Hulen viser seg å være en naturlig grotte helt ytterst, men har mest sannsynlig blitt utvidet i senere tid, den er sirka 16 meter dyp og 8 bred meter innerst, den er formet som en trakt og selve åpningen ytterst er ikke mer en sirka 2 meter bred, egentlig et perfekt sted som le mot en mulig storm.

.
.

Caveentrance
Urrak samler sammen noe brennbart og starter å lage en grue innenfor hulen slik at de kan få litt varme, han finner også frem noe tørket kjøtt, noen urter og en gryte for å lage en stuing. Våre to byfolk, Torin og Georg ser på den fremlagte maten med an viss skepsis, ingen av dem hadde forutsett en tur på steder hvor det ikke fantes minst en liten kafe eller kneipe i nærheten, og tiden får vise om sulten overvinner forfengeligheten.

Mens Urrak jobber, oppdager George noe skrift på veggene helt innerst i hulen. Men han forstår ikke ordene, det gjør heller ikke Torin, men han kjenner igjen enkelte ord, og konstaterer at skriften er en gammel bønn, og overbeviser de andre at å lese den kan få store konsekvenser hvis han uttaler ordene høyt selv i en oversatt versjon. Sannheten er at han ikke er i stand til å oversette teksten i sin helhet bortsett fra bruddstykker og enkelte ord, men han er selv overbevist om at det faktisk er en bønn dedikert til gamle engler eller demoner.

Total opplevelse verdi : 2500 for Torin, George og Urrak.

View
news of a burning town Jan 10 44 EK

landsbyen Talu er borte, slukt av flammene, utryddet av plyndrere. Ryktene har flydd fra landsbyen de siste ukene, folk forsvunnet, byggninger jevnet med jorden i den ene natur katastrofen etter den andre, og nå som sagt er den borte.

Anmodninger om bistand er blitt kontant avist av hertugens kontor.

“Alu’ene krevde selvstendighet, og de fikk det. Nå ser dere hva som skjer uten hertugens beskyttelse, men frykt ikke kommer plyndrerene denne veien, beskytter vi folket”

Konstabelens ord hørtes hul ut for de mange som hadde slektninger i Talu, men hva skal folk gjøre, mellom Talu og her ligger en jungel og et stort fjell, og etter det myrene. Broene er borte sies det, og med plyndrere langs veiene er de ikke trygge uten hertugens beskyttelse.

Sakus ser ned på brevet han holder i hendene igjen og igjen “murene raste i går etter store jordsjelv, maten tok slutt for for dager siden, og ingen tør gå ut for å jakte eller fiske lengre, kjære bror du må overbevise Hertugen om å sende hjelp, uten er vi fortapt.”

Sakus kjente en tåre presse seg frem i øyeykroken og tørket den fort bort og så seg rundt på alle de desperate ansiktene rundt på plassen, de hadde motatt samme beskjed som han selv og ristet oppgitt på hodet.

“beklager kjære søster, det er ikke noe å gjøre, jeg er ikke soldat jeg ville ikke overleve reisen alene” med et tung sukk startet han den lange veien hjem. “Ser ut som mor fikk rett, den smeden ble din bane, du skulle holdt deg her hvor murene er solide og hertugen passer på”

han sukket igjen, stirret på døren et øyeblikk før han skubbet den åpen "jeg tror hun ønsker at hun tok feil denne gangen " visket han til seg selv før han gikk inn i stuen og ropte, “Mor jeg har nyheter” Beina skalv og han satte seg tungt ned og stirret på liket av moren forran peisen, revet i filler til nesten det ukjennelige. “å mor hva har du gjort” lukten av blood aske og svovel gjorde det vanskelig å puste Sakus bøyde oppgitt på hodet og tårene trillet………….

Burning

Mara island

View

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.